Hadde aldri trudd at det var museums-verket som skulle få meg til å joine facebook.Har prøvt så godt eg kunne å bremse med begge hælane i grusen, men no er skohælane rundslitne - eg glir inn i ei ny verd! Men eg er ikkje heilt overtydd om at det er gull alt som glimar!Facebook-konto er oppretta, og vener og invitasjoner til "grupper" strøymer på. Det er så enkelt! Det er berre å klikke "stadfest" - og eg som trudde eg var frendelaus! Og at så mange vetige folk viar seg til dette mediet, er ubegripeleg! Men kva er det som er så interessant med dette, og kvifor bruke tid på dette?
